|
Artikler
|
18.06.2005 • Skrevet av: Mr. J. & Mrs. L. Twyman Heimdall - en vakker ung hannkatt fra England som ble utsatt for voldsomme grusomheter. Dette er hans historie om hvordan en ID-chip under huden reddet livet hans. Vi advarer mot sterke bilder og detaljerte beskrivelser av skader. Et kull blir født  Heimdall, 9 uker gammel. Klikk på bildet for større utgave Den 18. mai 2002 ønsket vi et kull med Norsk Skogkatt kattunger velkommen til verden. Fire nydelige kattunger - 2 tabby og 2 helt hvite små nøster. Skjønt dette ikke var vårt første kull så er nyfødte kattunger alltid et høydepunkt i vår husholdning. Alle kattungene vokste opp og utviklet seg til stormende, selvsikre unge dyr og ble rutinemessig tatt med til veterinæren for vaksinasjoner og mikrochipping. Tiden for at kattungene skulle flytte hjemmefra kom alt for fort, men vi hadde undersøkt de fremtidige eierene så nøye som mulig, og alle var klare til å motta sine nye familiemedlemmer.
Bekymring for Heimdal En av disse kattungene, Norgeskaukatt Heimdall, fikk et hjem mindre enn 25 kilometer fra oss - vår nærmeste fraflyttede kattunge. De neste to årene passerte uten hendelser utenom at vi opplevde det vanskelig å holde kontakten med hans nye eier. Vi forsøker å følge med utviklingen til alle våre kattunger for å tilby hjelp og råd dersom nødvendig, men som regel bare for å følge kattungenes fremgang i sitt nye hjem og med sin nye familie. Vi har fått mange vidunderlige venner gjennom våre kattunger, og vi følte det var litt uvanlig å ikke kunne følge kattungen som bodde nærmest oss. Alle mennesker er ikke nødvendigvis så åpne og imøtekommende. Dette i seg selv er ikke noe problem, men vi følte litt engstelse ved å ikke vite hvordan Heimdall utviklet seg. Telefon fra veterinær Den 21. mai 2004 fikk vi en telefon fra veterinæren vår. De hadde blitt kontaktet av firmaet som oppbevarer opplysningene lagret på mikrochippen med en beskjed om at en katt med vår kontaktinformasjon hadde blitt mottatt hos en klinikk i lokalområdet og de prøvde å komme i kontakt med eierene ettersom katten var i en veldig alvorlig kondisjon. Vår veterinær ble kontaktet ettersom det var de som implanterte mikrochippen. Da vi kontaktet veterinæren som hadde fått inn Heimdall til behandling fikk vi beskjed at han var i veldig dårlig forfatning og prognosen ikke var god. Vi besøkte klinikken og veterinæren var veldig tilbakeholden med å la oss se katten. Veterinæren forklarte dette med at skadene på katten var, i hans [ekspertise oppfatning], ikke var skjedd ved uhell, men virket til å være påført katten med vilje av noen. Vi var oppført som de nåværende eierene hos mikrochip firmaet. Vi forklarte veterinæren at vi var oppdretterene av denne katten, men ikke de nåværende eierene. Vi har en kontrakt - en salgskvittering - opplysninger om ny eier osv. for alle våre kattunger. Gjensyn hos veterinær  Heimdall, første dag hos veterinæren. Klikk på bildet for større utgave Da vi endelig fikk sett gutten vår var han i en grusom forfatning. Han hadde mistet mye pels og huden på undersiden og et av bakbeina hans var separert fra underlivet hans. Han hadde flere snittsår (knivstikk) på bakkroppen og han hadde blitt angrepet av fluer to steder som gjorde i at sårene var infiserte av larver. Klørne hans var hele og han hadde ingen bruddskader eller andre skader på forkroppen. Dette var faktorer som ledet veterinæren til konklusjonen om at dette var skader påført av et menneske og ikke en ulykke eller et uhell. Skadene var minst 7-10 dager gamle. Man kan si at Heimdall var flådd på undersiden og han ville helt sikkert ikke ha overlevd 24 timer til uten umiddelbar behandling. Til tross for at han tydelig hadde store smerter og et tomt, fjernt blikk i øynene, hilste han på oss da vi møtte ham igjen.
Første operasjon Det aller viktigste var kattens helse og fremtidig behandling, så vi forsikret veterinæren at vi ville dekke alle utgifter og at vi ønsket å gjøre hva som helst for å hjelpe den stakkars katten. De første dagene kunne de ikke gjøre annet enn å sørge for å avlaste smertene og forsøke å stabilisere ham slik at skadene kunne behandles. Det var veldig vanskelig å vite hvordan å begynne behandlingen, det var ikke mulig å vite om bakbenet hans kunne reddes eller om han i det hele tatt ville overleve en operasjon. Etterhvert undergikk Heimdall sin første operasjon. Hensikten var å forsøke å sy sammen det gjenværende hudvevet og håpe det ville dekke sårene hans. Noen av bildene er
såpass grafiske og sterke at jeg valgte å ikke lage en forhåndsvisning av
dem. Bildene viser en sterkt skadet katt og åpne sår. På operasjonsbordet igjen Ettersom skadene var blitt gamle
og var så alvorlige fungerte ikke den første operasjonen. Huden var
allerede død og kunne ikke reddes. Den enste operasjonen var å forsøke en
hudtransplantasjon ved å ta friskt hudvev fra torso og dekke over de
eksponerte områdene og over hans skadede bakben. Bildene under er meget sterke. Klikk for større utgaver. 
Etter Heimdalls hudtransplantasjon.
Lys i tunnelen Langsomt, veldig langsomt, forbedret tilstanden hans seg og 5 uker etter han ankom klinikken i en stakkarslig og smertelig tilstand var han klar til å bli utskrevet. Gjennom hele dette forsøkte
veterinærklinikken å kontakte eieren gjentatte ganger via telefon og
beskjeder til alle kjente nummer. Vi besøkte også adressen som ble oppgitt
kun for å finne ut at han hadde flyttet. Vi fant frem til den neste
adressen og fant ut han hadde flyttet nok en gang.
Eier kontakter oss Noen uker senere ble vi kontaktet av mannen som kjøpte Heimdall. Vi forklarte at vi tok tilbake eierskap i samsvar med kattungekontrakten med ham. Det ble selvsagt noe debattering om dette, men Heimdall bor hos oss nå igjen og vil bli hos oss resten av sin levetid. Vi kan ikke bevise hvem som gjorde dette mot Heimdall, men vi vet at kjøperen hadde ansvar for å ta seg av katten og han mislyktes på det groveste. Han rapporerte ikke katten som borte, forsøkte ikke å finne katten, svarte ikke på noen av meldingene fra veterinær eller fra oss og han rapporterte ikke inn eierskifte til mikrochip firmaet. Det er nok å si at vi kom til en "enighet" og utgiftene til veterinær ble tilbakebetalt av denne personen. Vi er nå bekreftet som Heimdalls eiere og dette kommer aldri endres - noensinne.
Microchip hjelper  Heimdall, februar, 2005. Klikk på bildet for større utgave I dag, ett år senere, er Heimdall fullt restituert. Han har slått seg til ro, er trygg og selvsikker og en sann karakter. Han halter bittelitt og har lagt på seg litt vel mye, men er lykkelig og trygg. Han har også fått seg noen karakterisiske kjennetegn, bortsett fra arrene som nå er dekket av en luksuriøs hvit pels, han har litt pels som vokser feil vei på undersiden og som resultat av hudtransplantasjonene - en brystvorte på foten! Han er i sannhet en unik katt. Denne erfaringen er mer unntaket enn regelen. Den aller største majoriteten av kattungekjøpere er vidunderlige, omsorgsfulle og ansvarlige mennesker. Men vi anbefaler alle å ta fornuftige skritt for å beskytte kjæledyrene sine, mikrochipper kan redde liv og forhindre mye hjertesorg.
Heimdall gjør kur til sin nye kjærlighet Norgeskaukatt Drifa (mai, 2005)
Heimdall- den hvite guden En fortelling fra gammelnorsk
mytologi?
Tekst og bilder © 2005 Mr. J & Mrs. L. Twyman,
Norgeskaukatt
Norwegian Forest Cats (UK) Tekst og bilder er Copyright © 2005 Norsk Skogkattring med mindre annet er oppgitt • Webmaster • Sidekart • Stats • Disclaimer • Copyrights •
|
