GSD IV (glycogen storage disease type IV)

Hva er det?

GSD-IV er en 100 % dødelig sykdom som skyldes en feil i kattens DNA.  Sykdommen er påvist også hos mennesker og hester.  DNA er vårt arvemateriale, og GSD-IV er derfor også en arvelig sykdom.  Arv er også den eneste måten katten kan bli syk.  Det er umulig å bli smittet av GSD-IV, og det er umulig å utvikle sykdommen i løpet av livet. 

Sykdommen GSD-IV gjør at omdannelsen av glykogen (sukker som er lagret i cellene) til glukose (kroppens ”brennstoff”) går galt og glukose blir ikke dannet ordentlig, eller det blir ikke dannet i det hele tatt.  Uten glukose får ikke cellene næring, og katten dør.  Helt enkelt kan vi si at grunnen til at dette skjer skyldes at akkurat den biten av DNA-tråden, eller i akkurat det genet, som forteller hvordan akkurat denne omdannelsen skal gjøres, inneholder en dobbelt feil hos syke katter.  Se på genene i DNA-tråden som oppskrifter på hvordan ting skal gjøres og hvordan ting skal lages i kroppen.  Så når genet som forteller hvordan glykogen skal omdannes til glukose inneholder en spesifikk feil i to sett, da er katten syk av GSD-IV. 

MEN – katten behøver ikke kun være syk, den kan også bare være bærer av GSD-IV.  For å bli syk MÅ katten arve det skadede genet fra BEGGE sine foreldre.  For å kunne forstå dette bedre vil vi forklare litt nærmere hva et gen er, samt litt helt grunnleggende genetikk (arvelære – hvordan ting arves)

Hva er et gen?

For fullt ut å kunne forstå hvorfor GSD-IV er arvelig, hvorfor bærere ikke blir syke og hvorfor det ikke ”hopper over” generasjoner er det nødvendig å forstå det helt grunnleggende i hva et gen er, og hvordan arv foregår.

Dette er en kjempeforstørrelse av en bit av en DNA-tråd.  En DNA-tråd ser ut som to bånd som snurrer seg om hverandre. DNA-trådene ligger i cellekjernen i hver eneste celle i kroppen og inneholder informasjonen om absolutt alt i kroppen til en levende organisme.  Et kromosom er en DNA-tråd tett kveilet opp, og en DNA tråd omtales oftest som et kromosom.  Tamkatten har 38 kromosomer inndelt i 19 par.  Mennesker har til sammenlikning 46 kromosomer (23 par).  Grunnen til at vi sier at de er i par er at vi får et kromosom fra mor og et fra far som inneholder samme informasjon (informasjon om pelslengde, størrelse, øyefarge og lignende, bare for å nevne noe)

Som vist på illustrasjonen er et gen en liten del av en DNA-tråd.  Denne lille biten som et gen er inneholder spesifikk informasjon om hvordan en bestemt detalj skal lages i kroppen.  Det er alltid informasjon om det samme (i små variasjoner)i det samme genet fra far og fra mor, men noe informasjon er mer dominerende en annen informasjon, og arvestoffet deles derfor i en dominant og recessiv del av genparet.  Som eksempel er det alltid det samme genet som koder for pelsfarge, men informasjon om selve fargen kan variere mellom mor og far.  Er det ulik informasjon i genparet kalles det heterozygot, er det lik informasjon kalles det homozygot.  (hetero = forskjellig, homo = lik)

Et gen med dominant egenskap ”vinner” over det andre genet i genparet og får alltid uttrykt sin egenskap.

Et gen med recessiv egenskap er et gen som viker overfor det andre genet i genparet. Egenskapen til et recessivt gen kommer derfor bare til uttrykk når også det andre genet i paret er recessivt.

Ved noen arvelige sykdommer blir man syk bare dersom begge genene i et genpar er sykdomsgener. Vi sier da at sykdommen arves ved recessiv arvegang.  Og ved recessiv arvegang MÅ det komme et sykt gen fra både mor og fra far. Dette er tilfelle med GSD-IV.

Den informasjonen som er viktig å forstå i alt dette er at for at noe skal kunne arves, så MÅ informasjonen være tilstede i DNA-tråden.  Vi vet alle sammen at mye er mulig å ha med seg i arven ”usynlig”.  Med det menes at det ikke kan sees på oss, eller på den aktuelle katten.  Informasjonen i genet er recessiv.  Den ene halvdelen som sendes med kjønnscellen må ”parres” med tilsvarende recessivt gen fra den andre for å bli synlig – slik som for eksempel mønsteret klassisk tabby.

Slik er det som sagt også med GSD-IV. Det genparet som må være til stede er av den typen som MÅ opptre med to like kopier (homozygot – se lenger opp) for at katten skal være syk. Informasjonen om GSD-IV er recessiv, det vil si det kommer ikke til uttrykk, med mindre det er arvet fra begge foreldre.  Heldigvis er det friske genet dominant, og dominerer over det ”syke” genet.  Informasjonen om sykdommen kan IKKE hoppe over generasjoner, det er rett og slett ikke mulig.  Det er ikke mulig å arve noe som ikke er tilstede i genmassen. 

Og dermed, dersom bare en av foreldrene har det defekte genet, er det ikke mulig å få avkom med to like kopier av genet, eller sagt med andre ord, et avkom som blir sykt.

Dette er veldig viktig forskjellig fra HCM der genene for sykdommen ikke er funnet.  Dermed oppdages kun syke katter, ikke bærere av sykdommen HCM.

Så litt statistikk:

Hvis både mor og far har en kopi av GSD-IV-genet, er det statistisk 25% sjanse for at kattungen arver begge og blir syk (les: dør). Det er også 25% sjanse for at kattungen ikke arver det defekte genet fra noen av foreldrene (les: helt frisk ikke bærer). Og det er 50% sjanse for at kattungen arver det defekte genet fra bare en av foreldrene (les: helt frisk bærer). Men dette er statistikk basert på meget store tall; det er ikke en lov som sier at av fire kattunger i et kull blir det en syk, to bærere og en ikke-bærer.

Hvis bare en av foreldrene har det defekte genet, kan ingen av kattungene få sykdommen GSD IV. Men det er statistisk 50% sjanse for at en kattunge arver genet og blir ”frisk bærer”.

Når katten har to kopier av det defekte genet

En katt med denne spesielle gendefekten i to kopier er i de fleste tilfeller dødfødt eller dør kort tid etter fødselen. Det finnes dog eksempler på at noen lever lenger.

dokumenter 2009/gsd iv/Olympia En kattunges tragiska livsode_2.doc

Når katten bare har en kopi av genet, hva da?

Da skjer det ikke noe som helst. Katten er ikke syk og kan heller ikke utvikle sykdommen senere i livet.  Men den er bærer av defekten og kan gi det videre til eventuelle avkom.  Dette tilsvarer fullt ut bærer av pelsfarge, bærer av mønster o.s.v.  En spottet katt som er bærer av tabbymønster utvikler ikke tabbymønser i løpet av livet, like lite som GSD-IV kan utvikles i kattens levetid selv om den er bærer. 

Fordelen med GSD-IV er at vitenskapen klarer å påvise AKKURAT dette genet, og de klarer å se om det er skadet eller ikke.  Det gir oss en helt unik stilling når det gjelder denne sykdommen.  Husk – BEGGE foreldre må være bærere av GSD-IV for at det skal være mulig å få syke kattunger.  Og når vi kan påvise dette genet med en enkel test, så unngår vi slike parringer.  Se mer om testing nedenfor.

Hvilke raser rammer det?

Hos rasekatter er GSD IV så langt konstatert kun hos Norsk Skogkatt. Det er ikke fastslått når defekten (mutasjonen) har oppstått, men det er langt tilbake. Det er sporet tilbake til svært tidlige katter i rasens historie, og kan derfor ha vært tilstede også hos noviser, dvs i vår huskattbestand.  Se informasjon om kjent historikk dokumenter%202009/gsd%20iv/GSD%20IV%20Historik%2009.01.10_Li.doc 

Hva med avl på ”friske bærere”?

Norsk Skogkattring en interesseorganisasjon for norsk skogkatt. Det er styrets hensikt at vi til enhver tid arbeider for en sunn, frisk katterase og et ansvarlig avlsarbeid.
Styret i Norsk Skogkattring har ingen makt, og vi kan ikke pålegge våre medlemmer å avle på en bestemt måte, men vi ønsker å komme med noen anbefalinger.

Når det gjelder GSD IV, er det i rasens beste interesse at vi avler dette ut av genpoolen vår i løpet av relativt kort tid.  Svenskene har satt en frist til 2015, noe vi også gjør.  Det er dog viktig å bevare en mangfoldig genpool, slik at vi unngår innavl. Ved innavl er det en svært reell fare for å avle frem nye tilstander og sykdommer - og det gagner overhodet ikke rasen vår.

I den grad oppdrettere velger å bruke bærere av GSD IV i videre avl, henstiller vi om at man bruker disse kattene i begrenset omfang, at man er svært restriktiv i utlån av bærere, at man tester alle avkom, at oppdretter er med å ta ansvar for at alle bærere kastreres før de blir kjønnsmodne ved å sikre seg dette i kjøpekontrakten, og utelukkende bruker friske avkom videre i avl, så langt dette er mulig. Dette for å fjerne forekomsten av bærere innenfor avl relativt snart. NB! Ved bruk av GSD IV-bærer i avl, er det ekstremt viktig at den andre katten ikke er bærer! To bærere må aldri parres!

Først og fremst henstiller vi nå alle våre medlemmer om å teste sine katter,

Har du/dere spørsmål angående GSD-IV er det bare å ta kontakt med Maria Myrland, Brita Schervheim eller en av de andre i styret i Norsk Skogkattring.

Testing for GSD IV

Testen foretas ut i fra en DNA-prøve.  Testen skal tas av veterinær, og er en enkel skrapeprøve fra slimhinnen i munnhulen.  Man kan også ta blodprøve.  Prøven sendes inn til analyse på et anerkjent laboratorium (pr i dag bare i utlandet), og etter et par uker får man svar om katten er bærer eller ikke, dvs om den har en kopi av det defekte genet (heterozygot bærer) eller ikke (homozygot normal)

Ikke alle veterinærer kjenner til sykdommen GSD IV, men de vet hvordan man gjør testen og hvordan den skal behandles. Det er ikke annerledes å ta denne testen enn en hvilken som helst annen gentest.

De to laboratoriene vi i dag kjenner til som utfører GSD-IV test er Genindexe i Frankrike og Laboklin i Tyskland

 http://www.laboklin.de

E-post: labogen@laboklin.de

http://www.genindexe.com

E-post: contact@genindexe.com (bestilling av gratis testsett)

Linker med mer informasjon:

http://gsd4.de.vu

http://w3.vet.upenn.edu/research/centers/penngen/services/deublerlab/gsd4.html

http://ourworld.compuserve.com/homepages/L_P_SWEPSTONE/GSD.htm

http://www.pawpeds.com/healthprogrammes/gsdiv.html

Pawpeds registreningsansvarligefor GSD IV-resultater:

Greta Grönberg

Guldstigen 36/1

SE-79 156 FALUN

Tel: +46 23 79 97 80

gsdiv@pawpeds.com

Databaser:

http://www.winterfyre.com/testing

http://skogkatt-norvegien.org (AID-Skogkattklubb)

http://www.pawpeds.com

Så helt til slutt noen fremmedord for å få det så korrekt som mulig:

Sykdommen beskrevet med medisinsk terminologi:

GSD IV er en lidelse forårsaket av en autosomal recessiv defekt i metabolismen av glucogen. ¹⁾ 

Romertall IV fordi det også finnes GSD I, II, III, V, VI og VII (ingen av disse påvist hos katt)

“Homozygot (eller autosomal) recessiv” betyr at to kopier av det defekte genet må være til stede for at sykdommen skal kunne slå ut.

Metabolisme = stoffskifte. Fra Wikipedia: ”Stoffskifte eller metabolisme er et komplett sett av livsnødvendige kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler. Disse prosessene er basis for alt liv, og absolutt nødvendige for at celler skal kunne vokse og reprodusere seg, opprettholde strukturer, og respondere riktig i deres miljø. I all hovedsak dreier metabolisme seg om nyttiggjøring av næringsstoffer – hovedsakelig karbohydrater, proteiner og fett – til vevsbygging og energi, og å kvitte seg med avfallsstoffer.”

”Feilen” i det berørte genet gjør at enzymet som skal hjelpe til ikke gjør som det skal, og omdanningen av glykogen går helt i stå. Den energien som er livsnødvendig for kattungen, dannes ikke eller dannes feil eller ufullstendig (veldig enkelt sagt).

Homozygot betyr like genalleler (Homo = lik)

Heterozygot betyr forskjellige genalleler (Hetero = forskjellig)

1)

Deficiency of glycogen branching enzyme (GBE) activity causes glycogen storage disease type IV (GSD IV), an autosomal recessive error of metabolism. Abnormal glycogen accumulates in myocytes, hepatocytes, and neurons, causing variably progressive, benign to lethal organ dysfunctions. A naturally occurring orthologue of human GSD IV was described previously in Norwegian forest cats (NFC). Here, we report that while most affected kittens die at or soon after birth, presumably due to hypoglycemia, survivors of the perinatal period appear clinically normal until onset of progressive neuromuscular degeneration at 5 months of age. Molecular investigation of affected cats revealed abnormally spliced GBE1 mRNA products and lack of GBE cross-reactive material in liver and muscle. Affected cats are homozygous for a complex rearrangement of genomic DNA in GBE1, constituted by a 334 bp insertion at the site of a 6.2 kb deletion that extends from intron 11 to intron 12 (g. IVS11+1552_IVS12-1339 del6.2 kb ins 334 bp), removing exon 12. An allele-specific, PCR-based test demonstrates that the rearrangement segregates with the disease in the GSD IV kindred and is not found in unrelated normal cats. Screening of 402 privately owned NFC revealed 58 carriers and 4 affected cats. The molecular characterization of feline GSD IV will enhance further studies of GSD IV pathophysiology and development of novel therapies in this unique animal model.